Verktøy og materialer vi bruker når en åpningstittel skal bygges

Jeg starter nesten alltid med blyant og et ark. En åpningstittel er først og fremst en idé om hva seeren skal føle de første sekundene, og den ideen lar seg raskere prøve ut på papir enn i et animasjonsprogram. Å tegne fem små ruter per skisse er nok til å se om tittelen har en begynnelse, en bevegelse og et sted å lande.

Vi ber kursdeltakerne levere skisser før de åpner prosjektfilen. Det virker kanskje gammeldags, men det sparer timer. Når du først har sittet i tidslinjen og bygget noe som nesten fungerer, er det vanskelig å kaste det. En skisse kan du forkaste uten å angre.

Skissene trenger ikke være pene. Det som teller er at de viser rekkefølge og rytme: hva kommer først, hva holder seg igjen, og når kommer navnet eller tittelen på plass.

• Fem små ruter per idé er nok
• Skriv en setning om stemningen ved siden av
• Kast gjerne to tredjedeler av skissene

Neste materiale er en referansemappe. Den består av farger, teksturer, bokstavformer og bevegelser du selv har samlet, ikke ferdige titler fra andres produksjoner. Vi oppfordrer deltakerne til å fotografere skilt, trykksaker, overflater og lys i hverdagen, fordi det gir et uttrykk som ikke ligner alle andres.

En god mappe har ofte bare tjue til tretti bilder. Poenget er å velge ut, ikke å samle mest mulig. Når jeg ser gjennom en deltakers mappe, leter jeg etter det som går igjen: en bestemt blå, en kantet bokstav, en langsom bevegelse. Det gjentatte er begynnelsen på en grafisk retning.

Mappen fungerer også som en bremse mot å kopiere. Hvis alt i mappen er ditt eget, blir det vanskeligere å ende opp med noe som ligner en kjent åpning.

• Egne bilder av overflater og lys
• Maks tretti bilder, sortert etter stemning
• Marker det som går igjen

Skriften er det viktigste materialet i en tittelsekvens. Lars Eriksen underviser i typografi på kurset, og han har lært meg å se på en skriftvalg som en beslutning om tone. Tykke, tette bokstaver sier noe annet enn lette og åpne, lenge før noe begynner å bevege seg.

Vi anbefaler å begrense seg til én hovedskrift og én støtteskrift per produksjon. Det gjør det lettere å holde sammen åpning, navnegrafikk og avslutning. Husk også at titler ofte sees på små skjermer, så avstand mellom bokstavene og kontrasten mot bakgrunnen må testes i liten størrelse.

Når du animerer tekst, bør bevegelsen støtte lesingen. Bokstaver som svever inn i feil rekkefølge kan se kreative ut, men hvis seeren ikke rekker å lese tittelen, har animasjonen fått mer plass enn innholdet.

• Én hovedskrift og én støtteskrift
• Test lesbarhet i liten størrelse
• La bevegelsen følge leseretningen

Selve animasjonen bygger vi i vanlig bevegelsesgrafikkprogramvare, og kurset forutsetter at du allerede kan grunnleggende videoredigering. Det viktigste er ikke hvilket program du bruker, men hvordan du setter opp prosjektet: tydelige navn på lag, en fast oppløsning og bildefrekvens, og en egen mappe for skrifter og rastergrafikk.

Jeg bygger alltid titlene i små, adskilte deler. Bakgrunn, tekst og bevegelige elementer ligger som egne komposisjoner, slik at jeg kan endre én ting uten at resten faller sammen. Når en oppdragsgiver ber om en annen skriftfarge i siste liten, er det en endring på ett sted og ikke en times arbeid.

Vi viser også hvordan du bruker enkle uttrykk og forhåndsinnstillinger med måte. De sparer tid, men de må tilpasses, ellers får alle titlene samme sleipe, glidende bevegelse.

• Egne komposisjoner for hver del
• Fast oppløsning og bildefrekvens fra start
• Gi lagene navn mens du jobber

Mange glemmer at en åpningstittel nesten alltid følger et lydbilde. Selv om du ikke lager musikken selv, bør du legge et foreløpig lydspor inn tidlig og la det styre tidspunktene. Et tydelig slag eller en pause gir deg faste punkter å sette titler og overganger etter.

Jeg markerer rytmen med små merker på tidslinjen før jeg animerer noe. Da blir det enklere å se om en tekst kommer litt for sent eller en bevegelse varer litt for lenge. Små forskyvninger på noen få bilder kan gjøre at en tittel føles presis i stedet for tilfeldig.

I denne årstiden, når mange begynner på høstens produksjoner, ser jeg ofte at lyden kommer til sist. Å snu rekkefølgen gir som regel et jevnere resultat.

• Legg inn foreløpig lyd tidlig
• Merk slag og pauser på tidslinjen
• Juster timing bilde for bilde til slutt

Det siste materialet er en testrunde. Før vi regner en tittel som ferdig, spiller vi den av på en laptop, en telefon og en stor skjerm. Farger kan skifte, tynne streker kan forsvinne, og tekst som virket romslig på arbeidsskjermen kan bli trang.

Vi ber deltakerne notere hva de ser i hver test, og endre én ting om gangen. Det gjør det lettere å forstå hva som egentlig hjalp. Å endre alt på en gang gir sjelden læring, bare et nytt resultat du ikke helt vet hvorfor fungerer.

Til slutt viser vi tittelen for noen som ikke har sett den før, uten forklaring. Hvis de forstår hva produksjonen heter og kan lese navnene, har sekvensen gjort jobben sin.

• Spill av på laptop, telefon og stor skjerm
• Endre én ting om gangen
• Vis til en som ikke har sett den før